Norge er skeptisk til å slippe britene inn i EFTA

I Storbritannia og i EU diskuteres det friskt om hva som skal bli britenes fremtidig tilknytning til EU.

Storbritannia var i sin tid med å danne frihandelsorganisasjonen EFTA, der de gjenværende medlemmene i dag er Sveits, Norge, Liechtenstein og Island. Denne organisasjonen har forhandlet frem en rekke handelsavtaler med til sammen 38 land verden rundt. Et britisk EFTA-medlemskap vil kunne gi britene viktige handelsavtaler over natten.

Fra sitt kontor i UD har EØS-minister Elisabeth Vik Aspaker ansvaret for de norske forberedelsene.

– Har du fått signaler om at britene er interessert i å bli med i EØS ?

– Nei, det var spekulasjoner under kampanjen omkring dette. Noen mente en kunne velge vekk en av de fire frihetene, den som gjelder fri bevegelse av personer. Der har EU vært glassklare. De fire frihetene i det indre markedet er en pakke. Du kan ikke velge vekk én. Dermed passer ikke EØS-avtalen for britene, hvis man skal dømme etter det som var tema i valgkampen. EØS-medlemskap gir jo nettopp adgang til de fire frihetene; fri bevegelse av personer, tjenester, varer og kapital. Men tiden vil vise hva det er britene selv vil, sier hun.

Les også: Får britene mulighet til å begrense arbeidsinnvandring, vil det omfatte alle.

I Norges interesser?

– Dersom britene vil, kommer Norge til å si ja til britisk medlemskap i EFTA?

– Et britisk medlemskap i EFTA er det naturlig at denne embetsmannsgruppen analyserer virkningene av. Det er ikke gitt at det er positivt å slippe inn et stort land i en slik organisasjon. Det vil forrykke balansen, noe som nødvendigvis ikke er i Norges interesser. EFTA er et organ hvor det kreves enstemmighet i slike spørsmål, men foreløpig vet vi ikke hva det er britene ønsker, understreker hun.

EFTA har i dag i underkant av 14 millioner innbyggere. Storbritannia har 68 millioner. Dersom britene velger EFTA uten å bli med i EØS, slik Sveits er, vil det bety at EØS-pilaren i EFTA svekkes.

To møter avgjør

Vik Aspaker mener at det er to viktige møter i løpet av ganske kort tid som kan gi viktige signaler om Brexit. Det er det britiske konservative partiets landsmøte og det ekstraordinære EU-toppmøtet om Brexit i Bratislava om en måneds tid. Da får man klarere signaler om hva britene og EU vil.

Hun sier at Norge er godt forberedt når britene er klare til å forhandle og avviser kritikken, særlig fra Senterpartiet, om at Norge burde gå ut med sine posisjoner nå:

– Vi er i startgropen, men vi kan ikke løpe foran britene og EU. Vi må vite hva slags dans de byr opp til, sier hun.

Vil du høre journalister ta selvkritikk? Lytt til økonomiredaktør Ola Storeng og utenriksmedarbeiderne Christina Pletten og Alf Ole Ask i vår siste podkast i spilleren under, på SoundCloud, i iTunes eller fra vår RSS-strøm.

Graver i arkiver

I rettsavdelingen i Utenriksdepartementet har det i sommer vært gravd i gamle papirer. Før britene ble med i EU i 1973 var de med i EFTA. Den gangen fantes det en rekke sovende bilaterale avtaler mellom Norge og Storbritannia. Nå hentes disse frem igjen for å se om et fremtidig forhold til et Storbritannia utenfor EU kan ha sitt grunnlag i disse avtalene. I første omgang dreier det som å skaffe seg en oversikt over alle traktater og avtaler. I dag vet man ikke engang hvilke områder de dekker.

– Dette blir en viktig del av jobben for denne embetsmannsgruppen som er nedsatt å skaffe en slik oversikt for alle områder, understreker Vik Aspaker.

Embetsmannsgruppen får en toppbyråkrat fra hvert departement, men skal ledes av ekspedisjonssjef i Europaavdelingen i UD, Niels Engelschiøn.

Leave a Reply